Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

Jeg vil starte dette innlegget med å skrive litt om hva som ligger i begrepet kultur. Det finnes mange definisjoner på hva kultur egentlig er, men det som er sikkert er at det er noe man lærer og som ikke er medfødt. Dersom du for eksempel vokser opp i en somalisk familie, lærer du om deres tro, levemåte, normer, regler, tradisjoner og vaner, med andre ord, i løpet av oppveksten din lærer du om den somaliske kulturen.

Vi sier at Norge er et flerkulturelt samfunn. Med det mener vi at Norge består av flere ulike etniske grupper, med ulike kulturer, som lever side om side  En etnisk gruppe er en gruppe mennesker som betegner seg selv som et fellesskap, vi ser på disse menneskene som en egen folkegruppe. Slike grupper mennesker har som regel lik opprinnelse og kulturell bakgrunn. Et eksempel på en etnisk gruppe i Norge er samene, mens den største gruppen er etnisk norske. Et kjennetegn på en etnisk gruppe er gjerne felles religion, men det gjelder ikke alltid. For eksempel er ikke alle etnisk norske kristne. Religion er likevel en viktig del av de fleste kulturer. Kulturen er, har og vil alltid være under utvikling i form av innslag fra andre kulturer, dette kan være for eksempel innvandrere med annen kulturell bakgrunn som får innflytelse på den norske kulturen.

Religiøse, etnisk og kulturell variasjon kan skape utfordringer i blant annet arbeidslivet. I loven står det om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Denne loven vedtok Stortinget i 2005, men likevel blir den ikke fulgt av alle. Stadig møter mennesker som lever i Norge, men med annen etnisk bakgrunn, på utfordringer i hverdagen. Dette kommer som regel av at folk har fordommer mot enkelte folkegrupper.

I Norge har vi mange ulike innvandrergrupper. En arbeidsgiver som skal ta inn en ny ansatt vil mest sannsynlig tenke at det er viktig med en som snakker godt norsk, hvis ikke kan det skape misforståelser. Dersom en gutt med navn Ahmed har sendt inn jobbsøknad kan det hende at arbeidsgiveren tenker at dette er en innvandrer som bare har bodd i Norge i noen få år. Dette kan godt være sant, men samtidig er det er like stor sjanse for at det er helt feil. Kanskje har Ahmed bodd i Norge i hele sitt liv, gjort det bra på skolen og er godt sosialisert inn i det norske samfunnet. Det er også sjanse for at gutten er adoptert og oppvokst i en norsk familie, men på grunn av hans utenlandske navn kan det hende at arbeidsgiveren trekker konklusjoner, uten noe kunnskapsmessig grunnlag. Slik får ikke Ahmed de samme mulighetene som et hvilket som helt annet menneske med etnisk norsk bakgrunn.

Det finnes flere historier om innvandrere som har blitt nektet adgang til utesteder. I Oslo oppstår det stadig situasjoner hvor utlendinger, som regel gutter, ikke slipper inn på nattklubber. Selv om de er pent og anstendig kledd, ikke har kommet med noen trusler eller har vist noen annen form for uakseptabel oppførsel, blir de likevel stoppet av vaktene ved døren.  Mens det er en selvfølge at etnisk norske slippes inn, selv om mange av dem ender opp med å skape bråk og konflikter i løpet av kvelden. Dette er forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet.                                                                                          Hvorfor er det slik og hvorfor kan vi ikke prøve å inkludere utlendinger på en bedre måte? I en slik situasjon som nevnt over, kan vedkommende oppleve en form for mindreverdighet, som vil danne sinne og irritasjon hos de fleste. Dette kan også danne grunnlag for en form for hat til det norske samfunnet, fordi disse folkegruppene føler seg utestengt og ikke inkludert i samfunnet.

Norge bør i større grad forsøke å se de mulighetene og fordelene det innebærer å være tokulturell og tospråklig. Mennesker med en slik bagasje kan, om de får mulighet, være viktige brobyggere mellom Norge og det internasjonale samfunnet vi stadig oftere skal forholde oss til.

Jeg vil avslutte innlegget med å understreke at det er veldig viktig at vi tar vare på det flerkulturelle samfunnet og inkluderer alle folkegrupper, slik at ingen føler seg utestengt. Det vil alltid være utfordringer mennesker i det norske samfunnet med annen etnisk opprinnelse vil møte på, men enkelte utfordringer kan vi prøve å forminske. Det er også viktig at vi tenker over hva vi sier og hvordan vi handler, slik at vi ikke fratar mennesker muligheter på bakgrunn av etnisitet.