Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

Jeg vil starte dette innlegget med å skrive litt om hva som ligger i begrepet kultur. Det finnes mange definisjoner på hva kultur egentlig er, men det som er sikkert er at det er noe man lærer og som ikke er medfødt. Dersom du for eksempel vokser opp i en somalisk familie, lærer du om deres tro, levemåte, normer, regler, tradisjoner og vaner, med andre ord, i løpet av oppveksten din lærer du om den somaliske kulturen.

Vi sier at Norge er et flerkulturelt samfunn. Med det mener vi at Norge består av flere ulike etniske grupper, med ulike kulturer, som lever side om side  En etnisk gruppe er en gruppe mennesker som betegner seg selv som et fellesskap, vi ser på disse menneskene som en egen folkegruppe. Slike grupper mennesker har som regel lik opprinnelse og kulturell bakgrunn. Et eksempel på en etnisk gruppe i Norge er samene, mens den største gruppen er etnisk norske. Et kjennetegn på en etnisk gruppe er gjerne felles religion, men det gjelder ikke alltid. For eksempel er ikke alle etnisk norske kristne. Religion er likevel en viktig del av de fleste kulturer. Kulturen er, har og vil alltid være under utvikling i form av innslag fra andre kulturer, dette kan være for eksempel innvandrere med annen kulturell bakgrunn som får innflytelse på den norske kulturen.

Religiøse, etnisk og kulturell variasjon kan skape utfordringer i blant annet arbeidslivet. I loven står det om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Denne loven vedtok Stortinget i 2005, men likevel blir den ikke fulgt av alle. Stadig møter mennesker som lever i Norge, men med annen etnisk bakgrunn, på utfordringer i hverdagen. Dette kommer som regel av at folk har fordommer mot enkelte folkegrupper.

I Norge har vi mange ulike innvandrergrupper. En arbeidsgiver som skal ta inn en ny ansatt vil mest sannsynlig tenke at det er viktig med en som snakker godt norsk, hvis ikke kan det skape misforståelser. Dersom en gutt med navn Ahmed har sendt inn jobbsøknad kan det hende at arbeidsgiveren tenker at dette er en innvandrer som bare har bodd i Norge i noen få år. Dette kan godt være sant, men samtidig er det er like stor sjanse for at det er helt feil. Kanskje har Ahmed bodd i Norge i hele sitt liv, gjort det bra på skolen og er godt sosialisert inn i det norske samfunnet. Det er også sjanse for at gutten er adoptert og oppvokst i en norsk familie, men på grunn av hans utenlandske navn kan det hende at arbeidsgiveren trekker konklusjoner, uten noe kunnskapsmessig grunnlag. Slik får ikke Ahmed de samme mulighetene som et hvilket som helt annet menneske med etnisk norsk bakgrunn.

Det finnes flere historier om innvandrere som har blitt nektet adgang til utesteder. I Oslo oppstår det stadig situasjoner hvor utlendinger, som regel gutter, ikke slipper inn på nattklubber. Selv om de er pent og anstendig kledd, ikke har kommet med noen trusler eller har vist noen annen form for uakseptabel oppførsel, blir de likevel stoppet av vaktene ved døren.  Mens det er en selvfølge at etnisk norske slippes inn, selv om mange av dem ender opp med å skape bråk og konflikter i løpet av kvelden. Dette er forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet.                                                                                          Hvorfor er det slik og hvorfor kan vi ikke prøve å inkludere utlendinger på en bedre måte? I en slik situasjon som nevnt over, kan vedkommende oppleve en form for mindreverdighet, som vil danne sinne og irritasjon hos de fleste. Dette kan også danne grunnlag for en form for hat til det norske samfunnet, fordi disse folkegruppene føler seg utestengt og ikke inkludert i samfunnet.

Norge bør i større grad forsøke å se de mulighetene og fordelene det innebærer å være tokulturell og tospråklig. Mennesker med en slik bagasje kan, om de får mulighet, være viktige brobyggere mellom Norge og det internasjonale samfunnet vi stadig oftere skal forholde oss til.

Jeg vil avslutte innlegget med å understreke at det er veldig viktig at vi tar vare på det flerkulturelle samfunnet og inkluderer alle folkegrupper, slik at ingen føler seg utestengt. Det vil alltid være utfordringer mennesker i det norske samfunnet med annen etnisk opprinnelse vil møte på, men enkelte utfordringer kan vi prøve å forminske. Det er også viktig at vi tenker over hva vi sier og hvordan vi handler, slik at vi ikke fratar mennesker muligheter på bakgrunn av etnisitet. 

Fordommer er grunnlaget for rasisme og diskriminering

Årsaken til at fordommer, rasisme og diskriminering oppstår er sammensatt. Gjennom historien har makthaverne benyttet religion til å forsvare undertrykking av mennesker. Det har alltid vært lettere å skaffe seg kontroll og makt når man kan trykke ned andre.

Fordommer blir ofte definert som mangelfull eller feil kunnskap. Å være fordomsfull er en negativ egenskap, det innebærer at du har negative holdninger til noe eller noen. Folk kan ha fordommer mot blant annet steder, enkeltmennesker eller menneskegrupper.

Fordommer kan blant annet oppstå gjennom sosiale medier. Når man leser, hører eller ser noe negativt om for eksempel en menneskegruppe, kan man danne seg negative tanker om disse menneskene. På denne måten har flere norske fått fordommer mot mennesker med annen etnisk bakgrunn. Vi leser stadig om kriminalitet og voldtekter som er begått av mennesker med utenlands opprinnelse, slik har vi fått et negativt inntrykk av dem. Mange forbinder utlendinger med kriminalitet, tvangsekteskap, terror og voldtekt, dette har dannet grunnlag for fremmedfrykt i det norske samfunnet. Et eksempel på dette er 22.juli, etter regjeringskvartalet eksploderte, pekte folk på muslimer på gata og ropte "det er deres folk som har gjort dette".

Fordommer mot mennesker med annen etnisk opprinnelse kan lett gå over til å bli rasisme, rasistiske fordommer. Er du veldig i mot utlendinger kan du fort bli kalt for rasistisk. Dette innebærer at du forskjellsbehandler enkeltpersoner eller grupper med utgangspunkt i deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Dette kan være vanskelig å identifisere fordi det som regel er skjulte fordommer.

På samme måte som rasisme har fordommer også lagt grunnlag for diskriminering. Diskriminering er også forskjellsbehandling, men ikke bare knyttet til rase. Det kan være diskriminering av blant annet homofile, kvinner, politiske meninger, tro eller leveformer.

Alle mennesker er forskjellige og kan ha ulike meninger, meninger de bevisst eller ubevisst har dannet seg gjennom oppdragelse, opplæring og påvirkning fra ulike kanaler.

Vi vil trolig alltid ha fordomsfulle mennesker i samfunnet vårt, mennesker som står på sitt og har sterke meninger som de skriver om og lever sitt liv etter, eller som kommer til uttrykk på en langt mer skjult måte. Dette betyr ikke at vi ikke kan prøve å bekjempe fordommer, men at man må være bevisst på hvordan de dannes og hva som kan være med på å forsterke fordommene.

Rasistiske og diskriminerende fordommer mener jeg kan bekjempes ved kunnskap. Mange holdninger kan være dypt forankret i mennesker og det vil ta lang tid å endre, men foreldre, skole og alle som på en eller annen måte er formidlere kan være med på å hindre at fordommer, rasisme og diskriminering blir dannet og får utvikle seg. I et mangfoldig og flerkulturelt samfunn har vi mulighet til å lære mye av hverandre og bryte ned fordommer som kan utvikle seg til diskriminering og rasisme. Selv er jeg overbevist om at media også i denne sammenheng kan være en viktig bidragsyter til en positiv utvikling.